Reise med BPA til Mallorca
Hei alle sammen, Serenne her! Jeg er 24 år, forlovet og bor i egen leilighet. Jeg har en muskelsykdom som gjør at jeg kun kan bevege et par fingre, og jeg har bare 18% lungekapasitet. Derfor har jeg BPA 24/7. I sommer var jeg på reise med BPA.
Reisen starter
I juni, noen dager etter jeg mottok diplom på at jeg var ferdig utdannet siviløkonom, reiste jeg til Mallorca. Det å fly er ikke bare-bare for meg. Jeg får ikke sitte i min egen rullestol på flyet, og må derfor bæres inn i et vanlig sete. Hodet mitt må holdes i veldig spesifikk posisjon for at jeg skal få puste. Jeg er avhengig av dyktige assistenter som kjenner kroppen min og mine behov. Jeg må støttes opp med puter og tepper for å sitte komfortabelt. Uten rullestolen min kan jeg heller ikke bruke mobil eller pc selv. Derfor hadde jeg med meg en iPad og to ørepropper, slik at jeg og assistenten min kunne se film. Assistentene var godt forberedt, vi hadde gjennomgått rutiner på forhånd og turen gikk relativt smertefritt.
Da vi var framme pakket vi ut på rommene våre. På reisen bodde jeg sammen med assistenten som hadde nattevakt, og de to andre sov på sitt eget rom. Vi la til rette for å jobbe flere netter på rad om gangen, slik at assistentene slapp å bytte rom hver dag. Så fant vi mine to venninner og gikk ut for å spise langs strandpromenaden. Det var idylliske omgivelser, deilig mat og godt selskap. Assistentene var godt forberedt og fant fort sin plass. De er utrolig flinke på å vurdere situasjoner og vite når de skulle ta plass og være aktive, og når de skulle trekke seg tilbake eller bare være til støtte.
Mange kjekke aktiviteter på reise
I løpet av de to ukene på reise fikk vi gjort utrolig mye kjekt. Vi var på kjøpesenter og shopping i byen. Der fikk vi oppleve hvor vanskelig det er å komme seg rundt med rullestol. Hver buss tar nemlig bare en rullestol, og vi var tre. Heldigvis hadde jeg superkoselige assistenter å være med, og vi hadde det topp!
Så var vi på minigolf, hvor alle kom med og banene var helt tilgjengelige for rullestol. Jeg kan ikke bevege armene, så jeg fikk assistenten til å holde køllen bak 
ballen, så jeg kunne kjøre inn i køllen med rullestolen den veien og med den farten jeg ville. Vi vant og var svært fornøyde etterpå. Det var bare ti minutter å gå fra hotellet, og vi var på et morohus samme sted en av de andre dagene.
Vi brukte mye tid på stranden og ved bassenget. Stranden hadde ansatte som hjalp funksjonshemmede ut i vannet ved hjelp av en flytestol, og bassenget var utstyrt med stolheis ned i vannet. Vi hadde med oss en stor flytemadrass til stranden, hvor det var plass til fem personer, slik at assistentene kunne bytte på å ligge på madrassen med oss, og vi hadde alltid en ledig assistent til å hente hjelp når vi skulle opp.
På kveldene på reisen var vi stort sett ute og spiste, eventuelt tok vi middagen på rommet og bare drink eller dessert ute. Vi bodde sentralt, men hadde også fullt kjøkken på rommet, som ga oss muligheten til å selv bestemme hvor og når vi ville spise.
Oppsummering av reise
Alt i alt var det en veldig vellykket tur for andre år på rad, og definitivt ikke siste. Jeg er så takknemlig for å ha BPA som gir meg muligheten til å reise, oppleve og slappe av med gode venner.
